Høyesterett - Kjennelse.
Side 9 av 14
etter Grunnloven §100 - jf bestemmelsens siste punktum om frimodige ytringer om statsstyrelsen.
Men Grunnloven §100 har tradisjonelt ikke vært forstått slik at enhver ytring på det politiske
området - uansett realitet og form - reservasjonsløst skal være straffri. Dette er kommet til uttrykk
gjennom begrensningene i §100 2. punktum og er lagt til grunn i rettspraksis. Lovgiver har en viss
adgang til, gjennom en avveining av hensynet til ytringsfriheten mot hensynet til andre
beskyttelsesverdige interesser, å gjøre begrensninger i ytringsfriheten. Men nettopp fordi vi befinner
oss i kjerneområdet for ytringsfriheten, vil adgangen til å beskjære denne være meget begrenset.
I forarbeidene til straffeloven §135a ble forholdet til Grunnloven §100 bare så vidt berørt. I
Harbeks utredning heter det at en ikke mente " å gjøre noen endring i gjeldende regler om tale - og
trykkefrihet, jfr. Grunnloven §100". Det samme fremgår av Ot.prp.nr.48 (1969-70) side 16. Ut over
en uttalelse om at saklig kritikk av en folkegruppe ikke rammes, inneholder verken utredningen eller
proposisjonen noe om hvilken betydning Grunnloven §100 er forutsatt å skulle tillegges ved
tolkingen av straffeloven §135a. Som jeg har nevnt, ble det i Ot.prp.nr.29 (1980-81 ) gitt en nærmere
vurdering av forholdet til §100 i forbindelse med tilføyelsen av 2. punktum i §135a første ledd. På
bakgrunn av rettspraksis ble det her lagt til grunn at det ikke var tilstrekkelig for å rammes av §135a
at det ble fremsatt en ytring som kunne frembringe hat, ringeakt m v. Det var bare ytringer av
kvalifisert krenkende karakter på grunn av form og innhold som ble rammet.
Når det gjelder lovgivers syn på grunnlovsmessigheten, vil jeg bemerke: Grunnloven §100 hører
til blant de grunnlovsbestemmelser som er satt til vern av enkeltmenneskers personlige frihet og
sikkerhet. Domstolskontrollen vil her være særlig sterk, og eventuelle forutsetninger fra lovgiver om
grunnlovsmessigheten av straffebestemmelser som innskrenker ytringsfriheten, kan vanskelig
tillegges vekt i retning av å innskrenke grunnlovsvernet. Jeg viser i denne forbindelse til uttalelser i
plenumsdommene i Rt-1976-1 og Rt-1996-1415 .
Den betydning Grunnloven §100 må gis ved tolkingen av straffeloven §135a, er i rettspraksis
kommet til uttrykk ved at det er sagt at §135a i seg selv ikke er i strid med grunnlovsbestemmelsen,
men at den må "tolkes og anvendes med Grunnloven §100 som bakgrunn og rettesnor", jf Rt-1977114 og en rekke senere avgjørelser. I Rt-1990-257 er det forutsatt at den rettsstridsreservasjon som
må innfortolkes i straffeloven §247, også må anvendes i forhold til §135a. Jeg er enig i den
rettsoppfatning som her er kommet til uttrykk. Det skal skje en avveining hvor hensynet til
ytringsfriheten må veie tungt. Men - og det er for meg helt sentralt - det ligger i
rettsstridsreservasjonen nettopp at det skal foretas en avveining. Hensynet til ytringsfriheten skal
ikke
Side 1832
slå igjennom for enhver pris - uten hensyn til tyngden av de interesser som tilsier at uttalelsene må
kunne belegges med straff.
Utsagnene i vår sak gir ikke bare uttrykk for en "Norge for nordmenn"holdning. Når jeg anser
utsagnene straffbare, og altså ikke vernet av Grunnloven §100, er det fordi de gjelder noe langt mer
og noe annet enn "Norge for nordmenn". De er uttrykk for et syn om at det bør foretas helt ekstreme
integritetskrenkelser overfor mørkhudete. Reell mulighet for å forlate landet vil bare få av dem som
rammes ha. Mørkhudete som man ikke lykkes med å få sendt ut, skal tvangssteriliseres. Om noen
likevel blir gravide, skal det foretas tvangsabort. Dette er etnisk rensing. Det skal sørges for at den
mørkhudete befolkning i Norge etter en generasjon bokstavelig talt dør ut. Det er vanskelig å tenke
seg utsagn som i sterkere grad gir uttrykk for ringeakt. Dersom disse utsagnene skulle gå klar av
straffeloven §135a, må det spørres hvor det er blitt av den avveining som skal foretas i forhold til
Grunnloven §100.
Nå er det riktignok anført at utsagnene må godtas fordi de er uklanderlige i formen. Til dette er
min betraktning og innvending at formen her ikke viser noen mindre ringeakt og noe mindre inngrep
i integriteten enn om ordvalget hadde vært støtende også uten hensyn til den bakenforliggende
realitet. På mange måter må det at utsagnene i det ytre fremtrer som rolige og avveide, virke sterkere
overfor dem de går ut over.
Grunnloven §100 er en gammel bestemmelse. Den må i dag åpenbart vurderes på bakgrunn av
den utvikling vårt samfunn har gjennomgått. At Norge har sluttet seg til internasjonale konvensjoner
som beskytter grunnleggende menneskerettigheter, må også få betydning. Ytringsfriheten inngår i
http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html
15.11.2005