Høyesterett - Kjennelse. Side 5 av 14 "erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen Side 1826 hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister;" Tidligere sorenskriver Ole F. Harbek ble oppnevnt til å vurdere hvilke lovendringer som var nødvendige for at Norge skulle kunne tiltre konvensjonen, og i tilfelle utarbeide forslag til slike lovendringer. Utredningen ble avgitt i februar 1969. Konvensjonen ble ratifisert av Norge 6 august 1970. Om lovutkastet heter det i utredningen blant annet: "Utkastet til §135a setter straff for den som ved offentlig uttalelse eller annen meddelelse truer eller forhåner eller utsetter for hat eller forfølgelse en gruppe av personer på grunn av deres rase etc. Man mener derved å ramme det som konvensjonen uttrykker med ordene "spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat", men disse uttrykk anses for ubestemte til å brukes i et straffebud." I odelstingsproposisjon nr 48 (1969-70) ble ordet "ringeakt" tilføyd i Harbeks utkast, under henvisning til at dette begrepet var brukt i den dagjeldende §135 annet ledd i straffeloven og syntes å ha en selvstendig betydning. Begrepene "truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt" er ikke særlig presise og går noe over i hverandre. I rettspraksis er det lite å finne til nærmere belysning av innholdet i de enkelte uttrykk. Det dreier seg imidlertid om sterke karakteristikker - og i rettspraksis er det lagt til grunn at det er de grove forhold som rammes. I forbindelse med tilføyelsen av 2. punktum i §135a første ledd i 1981, ble det i Ot.prp.nr.29 (1980-81 ) vist til dette i forbindelse med drøftelsen av ytringsfriheten og uttalt at det bare er "ytringer av kvalifisert krenkende karakter som vil bli rammet". For å kunne ta stilling til om de utsagnene som er gjengitt i tiltalen rammes av §135a, må en fastlegge innholdet i dem - de må tolkes. Denne tolkingen er en del av rettsanvendelsen, og her er Høyesterett ikke bundet av byrettens vurdering. Dette er fastslått en rekke ganger. Som eksempel viser jeg til avgjørelsen inntatt i Rt-1997-846 . Etter straffeprosessloven §342 annet ledd nr 1 kan Høyesterett, uansett ankegrunn, prøve om straffelovgivningen er riktig anvendt. Dette innebærer at Høyesterett også kan overprøve byrettens rettsanvendelse i relasjon til punktene b og c i tiltalen. Jeg oppfatter partene slik at det ikke er noen uenighet om Høyesteretts kompetanse, og går ikke nærmere inn på dette. Ved tolkingen av de aktuelle utsagn må programmet som helhet trekkes inn i den utstrekning det er egnet til å belyse meningsinnholdet. Jeg viser i den forbindelse til Rt-1981-1305 . Det fremgår også av tiltalebeslutningen at det er utsagnene samlet og sett i sammenheng med prinsipprogrammet for øvrig som hevdes å innebære en overtredelse av §135a. Det dreier seg om et partiprogram som er spredt til allmennheten, og utgangspunktet for tolkingen må da være hvordan den alminnelige leser eller tilhører vil oppfatte programmet. Domfelte har anført, og programmet viser, at partiets formål er å bevare Norge for dem som partiet definerer som nordmenn. Definisjonen Side 1827 er: "En person som har minst 3 av 4 besteforeldre av etnisk norsk opprinnelse." De som ikke har det, skal søkes repatriert til det landet der de anses å høre hjemme. En regner med at dette i praksis kan bli vanskelig å gjennomføre fullt ut. Det oppstilles derfor et unntak for adoptivbarna, for den "fremmede parten" i et blandet parforhold og for barn av slike par. Disse skal få bli i landet forutsatt at de lar seg sterilisere. Dersom befruktning likevel skjer, skal det foretas tvangsmessig abort. Selv om det gis uttrykk for at partiet er for etnisk pluralisme i verden, og det ikke direkte brukes negative karakteristikker, fremstår utsagnene i programmet likevel etter mitt syn som en åpenbar nedvurdering av dem en vil ha ut av landet. De ekstreme virkemidler som partiet går inn for å bruke, innebærer en alvorlig krenkelse av menneskeverdet til den enkelte som rammes. Det kan ikke være http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html 15.11.2005