Høyesterett - Kjennelse.
Side 6 av 14
tvil om at utsagnene er uttrykk for sterk ringeakt. Det kan være spørsmål om ikke også forhånelse er
et dekkende uttrykk, og om utsagnene i en viss forstand innebærer en trussel, men det er tilstrekkelig
å konstatere at begrepet ringeakt dekker meningsinnholdet, og jeg nøyer meg med det.
Det neste spørsmålet er da hvem utsagnene er rettet mot. Etter sin ordlyd rammer
partiprogrammet alle som ikke er av "etnisk norsk opprinnelse". Tilsynelatende tar en altså sikte på å
ramme en stor og meget uensartet gruppe av befolkningen. Leser man imidlertid programmet i
sammenheng, fremgår det klart at realiteten - slik den vil fremstå for en vanlig leser eller tilhører - er
en annen. Både dette at adoptivbarn - som for størstedelen kommer fra andre verdensdeler - særskilt
trekkes frem, og en rekke utsagn i programmet for øvrig, viser at det er den mørkhudete del av
befolkningen en tar sikte på når det gjelder de ekstreme virkemidler som foreslås. Jeg viser særlig til
følgende:
"Imidlertid har Norge og Europa aldri tidligere opplevd maken til folkeforflytninger fra andre
verdensdeler. De utlendinger Norge inntil slutten av 1960-årene mottok, var stort sett andre etniske
europeere, som dessuten kom i et lite antall og som lett lot seg assimilere."
"Vi tror ikke på "integrasjon". Man kan ikke integrere ild og vann. Vi har ingen sans for folk
som kommer til et fremmed land og holder seg til "sine egne" som et folk på siden av folket, i
generasjoner."
"Den eneste grunnen til at det i dag overhodet finnes hvite mennesker, er at de i overveiende
grad har holdt seg unna blanding med mørke folkeslag."
"Vi vil imidlertid i praksis føre en tildels forskjellig politikk overfor mennesker som har sin
etniske bakgrunn i Europa og de som ikke har det, rett og slett fordi vi mener at de førstnevnte må
sies å være og ha vært til større gavn for Norge og det norske folk enn de sistnevnte."
"I motsetning til establishmentpartiene mener vi at vi ikke skylder innvandrerne noe som helst.
Grunnlaget for dagens elendighet ble lagt den gang de blåøyde politikerne lot fremmedarbeiderne få
bli i landet, etter at det ikke lenger fantes arbeid for dem, og det hele tok av i og med innføringen av
den avsindige familiegjenforeningspolitikken."
Det er i saken opplyst at de mørkhudete i Norge utgjør ca 140 000 personer. Tallet omfatter
personer fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. De utgjør en klar minoritet i det
norske samfunn. I dagliglivet utsettes mange av dem for nedsettende holdninger og rasefordommer.
Side 1828
Det er en utsatt befolkningsgruppe som klart har behov for vern. Jeg kan ikke se at det er noe som
tilsier at de mørkhudete i Norge ikke må anses som en gruppe i relasjon til straffeloven §135a.
Bestemmelsen har blant annet som formål å bekjempe rasefordommer. I vår del av verden er det de
mørkhudete som i særlig grad er utsatt for dette. Betydningen av bestemmelsen ville bli vesentlig
svekket dersom den ikke også ble ansett å beskytte grupper av en slik størrelse og sammensetning
som det her er tale om.
Domfelte har anført at det for fellelse etter §135a kreves at utsagnene har medført
skadevirkninger av kvalifisert art. Han har særlig vist til Rt-1978-1072 . I en senere dom - Rt-19841359 - er tidligere rettspraksis forstått slik at det er krenkelsene som må være av kvalifisert art. Jeg
kan ikke se at det verken i loven eller i rettspraksis er grunnlag for å oppstille noe krav om at de
diskriminerende utsagnene har medført påviselige skadevirkninger. Et slikt krav ville for øvrig reise
vanskelige avgrensnings- og bevisspørsmål. At krenkelsene må være av kvalifisert art, er jeg enig i.
Spørsmålet om straffansvar etter §135a er ikke avgjort ved en konstatering av at alle de
utsagnene som er referert i tiltalebeslutningen, innebærer kvalifiserte krenkelser av en gruppe som er
vernet etter bestemmelsen. Straffeloven §135a begrenser ytringsfriheten, som er en av de
grunnleggende menneskerettigheter og en forutsetning for et demokrati. En må spørre om andre
rettskilder leder til en så restriktiv tolking at utsagnene ikke kan anses straffbare. Grunnloven §100
sier at "Trykkefrihed bør finde Sted" - og at "Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og
hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte". Også våre internasjonale forpliktelser kan ha
betydning for tolkingen.
Jeg vil først se på hva som følger av våre forpliktelser etter Den europeiske
http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html
15.11.2005