Høyesterett - Kjennelse. Side 6 av 14 tvil om at utsagnene er uttrykk for sterk ringeakt. Det kan være spørsmål om ikke også forhånelse er et dekkende uttrykk, og om utsagnene i en viss forstand innebærer en trussel, men det er tilstrekkelig å konstatere at begrepet ringeakt dekker meningsinnholdet, og jeg nøyer meg med det. Det neste spørsmålet er da hvem utsagnene er rettet mot. Etter sin ordlyd rammer partiprogrammet alle som ikke er av "etnisk norsk opprinnelse". Tilsynelatende tar en altså sikte på å ramme en stor og meget uensartet gruppe av befolkningen. Leser man imidlertid programmet i sammenheng, fremgår det klart at realiteten - slik den vil fremstå for en vanlig leser eller tilhører - er en annen. Både dette at adoptivbarn - som for størstedelen kommer fra andre verdensdeler - særskilt trekkes frem, og en rekke utsagn i programmet for øvrig, viser at det er den mørkhudete del av befolkningen en tar sikte på når det gjelder de ekstreme virkemidler som foreslås. Jeg viser særlig til følgende: "Imidlertid har Norge og Europa aldri tidligere opplevd maken til folkeforflytninger fra andre verdensdeler. De utlendinger Norge inntil slutten av 1960-årene mottok, var stort sett andre etniske europeere, som dessuten kom i et lite antall og som lett lot seg assimilere." "Vi tror ikke på "integrasjon". Man kan ikke integrere ild og vann. Vi har ingen sans for folk som kommer til et fremmed land og holder seg til "sine egne" som et folk på siden av folket, i generasjoner." "Den eneste grunnen til at det i dag overhodet finnes hvite mennesker, er at de i overveiende grad har holdt seg unna blanding med mørke folkeslag." "Vi vil imidlertid i praksis føre en tildels forskjellig politikk overfor mennesker som har sin etniske bakgrunn i Europa og de som ikke har det, rett og slett fordi vi mener at de førstnevnte må sies å være og ha vært til større gavn for Norge og det norske folk enn de sistnevnte." "I motsetning til establishmentpartiene mener vi at vi ikke skylder innvandrerne noe som helst. Grunnlaget for dagens elendighet ble lagt den gang de blåøyde politikerne lot fremmedarbeiderne få bli i landet, etter at det ikke lenger fantes arbeid for dem, og det hele tok av i og med innføringen av den avsindige familiegjenforeningspolitikken." Det er i saken opplyst at de mørkhudete i Norge utgjør ca 140 000 personer. Tallet omfatter personer fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika og Tyrkia. De utgjør en klar minoritet i det norske samfunn. I dagliglivet utsettes mange av dem for nedsettende holdninger og rasefordommer. Side 1828 Det er en utsatt befolkningsgruppe som klart har behov for vern. Jeg kan ikke se at det er noe som tilsier at de mørkhudete i Norge ikke må anses som en gruppe i relasjon til straffeloven §135a. Bestemmelsen har blant annet som formål å bekjempe rasefordommer. I vår del av verden er det de mørkhudete som i særlig grad er utsatt for dette. Betydningen av bestemmelsen ville bli vesentlig svekket dersom den ikke også ble ansett å beskytte grupper av en slik størrelse og sammensetning som det her er tale om. Domfelte har anført at det for fellelse etter §135a kreves at utsagnene har medført skadevirkninger av kvalifisert art. Han har særlig vist til Rt-1978-1072 . I en senere dom - Rt-19841359 - er tidligere rettspraksis forstått slik at det er krenkelsene som må være av kvalifisert art. Jeg kan ikke se at det verken i loven eller i rettspraksis er grunnlag for å oppstille noe krav om at de diskriminerende utsagnene har medført påviselige skadevirkninger. Et slikt krav ville for øvrig reise vanskelige avgrensnings- og bevisspørsmål. At krenkelsene må være av kvalifisert art, er jeg enig i. Spørsmålet om straffansvar etter §135a er ikke avgjort ved en konstatering av at alle de utsagnene som er referert i tiltalebeslutningen, innebærer kvalifiserte krenkelser av en gruppe som er vernet etter bestemmelsen. Straffeloven §135a begrenser ytringsfriheten, som er en av de grunnleggende menneskerettigheter og en forutsetning for et demokrati. En må spørre om andre rettskilder leder til en så restriktiv tolking at utsagnene ikke kan anses straffbare. Grunnloven §100 sier at "Trykkefrihed bør finde Sted" - og at "Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte". Også våre internasjonale forpliktelser kan ha betydning for tolkingen. Jeg vil først se på hva som følger av våre forpliktelser etter Den europeiske http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html 15.11.2005