Høyesterett - Kjennelse.
Side 10 av 14
disse, men også det vesentlige hensyn det er for et demokrati å verne minoriteter mot diskriminering.
Ved den avveining som skal foretas i forhold til Grunnloven §100, må det ha betydning at vern mot
rasediskriminering er akseptert i det internasjonale samfunn som en grunnleggende rettighet. I denne
forbindelse finner jeg grunn til å nevne Grunnloven §110c, vedtatt i 1994, hvoretter det "paaligger
Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne".
Formålet med en bestemmelse som straffeloven §135a, er blant annet å hindre spredning og
utbredelse av grove rasistiske ytringer, med den belastning det vil medføre for dem som rammes.
Hvilken effekt bestemmelsen har i retning av å hindre spredning av slike ytringer, er det vanskelig å
ha noen sikker formening om. Men det er ikke grunnlag for å bygge på at den er uten betydning i så
måte.
Nå har det vært anført at en slik straffebestemmelse - og konvensjonens krav om straff - ikke er
egnete midler til å motvirke rasistiske ytringer. De bør - hevdes det - møtes med motargumenter i
den offentlige debatt fremfor å leve sitt liv i det skjulte. Synspunktet er velkjent og generelt. Det har
vært fremme i den offentlige debatt fra vedtakelsen av bestemmelsen. Men muligheten for gjennom
argumentasjon alene å få satt en stopper for de groveste rasistiske ytringer - og derved den
trakassering dette medfører for dem som rammes - er også i høyeste grad usikker. Jeg kan ikke se at
det hensiktsmessighetsskjønn lovgiver utøvet da straffeloven §135a ble gitt, fremstår som ufundert
eller saklig sett svakt på annen måte. Om det er hensiktsmessig å ha en bestemmelse som
straffeloven §135a, må da - så langt det utelukkende er spørsmål
Side 1833
om hensiktsmessighet - bero på lovgivers valg. Jeg bemerker imidlertid at bestemmelsen ikke alene
kan anses motivert i hensynet til å motvirke utbredelsen av rasistiske ytringer. Den markerer
samfunnets vern av minoriteter som blir utsatt for grovt krenkende ytringer.
Min konklusjon så langt er at Grunnloven §100 som tolkingsfaktor ved anvendelsen av
straffeloven §135a, ikke medfører at utsagnenes karakter av politiske ytringer hindrer at de rammes
av §135a. Spørsmålet er da om resultatet må bli et annet fordi utsagnene er tatt inn i et program for et
politisk parti.
Vårt politiske system er basert på politiske partier, og retten til å danne et politisk parti er
fundamental. Adgangen til å registrere politiske partier er lovfestet i valgloven av 1 mars 1985 nr 3
§17. Det oppstilles ikke annet enn visse formkrav og krav om et visst antall underskrifter fra
stemmeberettigete for å få partiet registrert. Noen kontroll av innholdet i et eventuelt partiprogram
foretas ikke. Mye taler for at retten til å danne politiske partier i dag følger av konstitusjonell
sedvanerett.
Jeg kan ikke se at det av retten til å danne et politisk parti kan utledes at grupperinger som gjør
dette, og ikler sine standpunkter formen av et partiprogram, skal stå fritt til å agitere for ethvert syn,
uansett hvilke inngrep det måtte innebære overfor andre mennesker. I denne forbindelse er det grunn
til å peke på at hvis adgangen til å utforme et partiprogram skal være helt fri, må det ledsages av en
rett for enhver som deler partiets oppfatning, til å agitere og arbeide for programmet, også uavhengig
av stortings- og kommunevalg. I vår sak er det tale om programposter som går ut på
tvangssterilisering og tvangsabort. Jeg kan ikke se at Grunnloven §100 - eventuelt ulovfestete
konstitusjonelle prinsipper - nødvendiggjør at ytringer om dette skal være straffrie dersom de er
inntatt i et politisk program. At adgangen til fritt å kunne utforme et politisk program må være meget
vid, kan ikke være ensbetydende med at det kan skje ved utsagn om grove krenkelser av de mest
fundamentale menneskerettigheter. Det kan i denne forbindelse pekes på Verdenserklæringen om
menneskerettigheter, vedtatt av FNs generalforsamling 10 desember 1948, der artikkel 1 lyder: "Alle
mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter". Deretter følger
artikkel 2 om at rettighetene etter erklæringen tilkommer enhver uten forskjellsbehandling på grunn
av rase, farge osv.
Min konklusjon er følgende: Utsagnene i saken gjelder ekstreme integritetskrenkelser og
innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Dette gjelder alle de utsagn
tiltalebeslutningen gjelder. Jeg kan ikke se at det følger av den grunnlovfestete ytringsfrihet at
straffeloven §135a må tolkes slik at de aktuelle utsagn ikke rammes av bestemmelsen.
http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html
15.11.2005