Høyesterett - Kjennelse.
Side 12 av 14
Det er klart at hensynet til ytringsfriheten ikke gjør seg gjeldende med samme styrke på alle
områder. Det har sterkest gjennomslagskraft i det politiske liv: At den politiske ytringsfrihet må ha et
sterkt vern, det vil si at politiske meninger i sin alminnelighet må kunne fremsettes uten risiko for
straff, er fremhevet i flere dommer avsagt av Høyesterett. Avveiningen er gjerne formulert slik at det
straffebudet det er tale om å anvende, blant annet straffeloven §135a, må forstås med Grunnloven
§100 som rettesnor eller at hensynet til ytringsfriheten må tillegges vesentlig vekt ved tolkingen,
eventuelt at straffebudet ut fra dette hensyn ikke kan oppfattes etter ordlyden, men må forstås med en
rettsstridsreservasjon. For min egen del antar jeg at når et straffebud må tolkes og anvendes med de
begrensninger som følger av Grunnloven §100, uttrykkes dette best ved at bestemmelsen antas å ha
en rettsstridsreservasjon med dette innhold. I denne forbindelse viser jeg til dommen i Rt-1990-257 ,
der det forutsettes at den rettsstridsreservasjon som av hensyn til ytringsfriheten innfortolkes i
straffeloven §247 om ærekrenkelser, har sin parallell ved §135a. Jeg viser også til dommen i Rt1995-1903 , som gjaldt spørsmålet om ytringsfrihet i næringspolitisk sammenheng, og der dette
kommer til uttrykk i flertallets vota.
De formuleringer som er brukt i Høyesteretts avgjørelser i tilknytning til §135a, synes å vise at
Grunnloven §100 tillegges betydelig vekt som begrensning av anvendelsesområdet for
bestemmelsen. Det står likevel ikke klart for meg hvilken selvstendig betydning bestemmelsen om
ytringsfrihet i Grunnloven §100 er gitt i rettspraksis, som grense for lovgiverens kompetanse til å
strafflegge ytringer på det politiske område. Under alle omstendigheter - hva enten vi hadde hatt
Grunnloven §100 eller ikke - må det nemlig antas at hensynet til den fri utveksling av meninger i et
demokratisk samfunn ville bli tillagt vesentlig vekt ved tolkingen av straffebestemmelser som griper
inn i ytringsfriheten i det politiske liv.
Etter min oppfatning må hensynet til den politiske ytringsfrihet tillegges større vekt enn det som
følger av førstvoterendes votum. Jeg mener dette er forankret i den uttrykkelige henvisning i §100 til
frimodige ytringer om statsstyrelsen, især sett i lys av hensynet til den demokratiske styreform.
Friheten til å formulere politiske meninger er det sentrale innhold i Grunnloven §100. Straff i et
tilfelle som det foreliggende er bruk av statens tvangsmakt mot borgernes meninger. Vi befinner oss
her innenfor selve kjerneområdet for ytringsfriheten, der Grunnloven §100 etter min oppfatning vil
begrense rekkevidden av straffeloven §135a.
Dette synspunkt forsterkes ved at de politiske ytringer saken gjelder er kommet til uttrykk i et
partiprogram. Ytringsfriheten gjelder fremfor noe friheten til å utforme og argumentere for et politisk
program som tar sikte på å vinne oppslutning ved valg. Denne ytringsfriheten er en
Side 1836
nødvendig forutsetning for at demokratiet kan virke. I demokratier er det ikke myndighetene som
bestemmer hvilke oppfatninger folket skal få velge mellom. Ingen grupper skal avskjæres fra å
kunne gi sin tilslutning til det politiske syn de ønsker. Det kan ikke spille noen rolle om det politiske
program har større eller mindre oppslutning, eller om de meninger som formuleres er mer eller
mindre akseptable. Så lenge det dreier seg om lovforslag som partiet vil arbeide for og gjennomføre
hvis det får til strekkelig oppslutning i folket, vil bruk av straff, i enda sterkere grad enn ved politiske
ytringer ellers, være et inngrep i demokratiets virkemåte, som Grunnloven §100 har som sentralt
formål å beskytte.
Jeg tilføyer at situasjonen selvfølgelig kan stille seg annerledes hvis et parti i sitt program eller
på annen måte oppfordrer til ulovlige handlinger. Jeg tilføyer også at de tiltak Hvit Valgallianse
foreslår, i vesentlig grad strider mot grunnleggende rettsprinsipper og i tilfelle måtte settes til side av
domstolene.
Konklusjonen støttes etter min oppfatning også av en annen forfatningsrettslig betraktning.
Adgangen til fritt å organisere politiske partier og delta i kampen om velgeroppslutning på
grunnlag av partiets program, er en forutsetning i den demokratiske styreform. De utsagn tiltalen
gjelder er forslag i Hvit Valgallianses program, som partiet deltar i valg på grunnlag av. Uttalelsene
om repatriering, sterilisering og abort står helt sentralt i partiprogrammet. Jeg er da enig med
forsvareren i at strafflegging av uttalelsene er jevngodt med å forby partiet. Dette reiser spørsmålet
om politiske partiers forfatningsrettslige stilling.
http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html
15.11.2005