Høyesterett - Kjennelse. Side 7 av 14 menneskerettighetskonvensjon, EMK, og FNs konvensjon 19 desember 1966 om sivile og politiske rettigheter. EMK artikkel 10 har i norsk oversettelse denne ordlyd: "Art 10. (1) Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak. (2) Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet." Etter artikkel 14 skal utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i konvensjonen, sikres uten diskriminering på noe grunnlag. Jeg nevner også artikkel 17 som lyder: "Intet i denne konvensjon skal kunne bli tolket slik at det innebærer at noen stat, gruppe eller person har noen rett til å ta opp noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som Side 1829 er fastsatt her, eller til å begrense dem i større utstrekning enn konvensjonen gir anledning til." Det følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetskommisjon at artikkel 17 sammenholdt med artikkel 14 kan medføre at rasediskriminerende ytringer faller utenfor vernet i artikkel 10. Jeg viser til to kommisjonsavgjørelser om rasistiske flygeblad (Glimmerveen og Hagenbeek mot Nederland - Nr 8348/78 og 8406/78). Disse flygebladene skulle spre kunnskap om programmet til et nederlandsk politisk parti, blant annet om at så snart partiet kom til makten, ville det fjerne alle surinamere, tyrkere og andre fremmedarbeidere. I Nederland var de to blitt dømt for rasediskriminering, blant annet under henvisning til at de fleste av surinamerne var nederlandske borgere. Henvisning til EMK artikkel 10 og til at partiet bare tok sikte på å nå sitt mål ved lovlige midler, hadde ikke ført frem. Kommisjonen viste til en tidligere avgjørelse av Menneskerettighetsdomstolen (Handysidedommen - Serie A Nr 24 ( EMD=REF00000084 )) der ytringsfriheten var fremhevet som en av de fundamentale menneskerettigheter, men der det også var påpekt at bruk av denne friheten medførte plikter og ansvar. Kommisjonen fant at artikkel 17 kom til anvendelse, og klagerne var da ikke beskyttet av artikkel 10. I kommentarutgaven, Law of the European Convention on Human Rights, (London, Dublin, Edinburgh 1995) av DJ Harris, M O'Boyle og C Warbrick, refereres det blant annet til Glimmerveenog Hagenbeek- avgjørelsene i forbindelse med omtale av EMK artikkel 17, og også til avgjørelsen Künen mot Tyskland (Nr 12194/86) ( EMD=REF00000040 ), som gjaldt domfellelse av en forkjemper for å gjeninnføre Nazipartiet. De anfører at dersom de aktuelle ytringer tar sikte på å undergrave demokratiet eller de sentrale menneskerettighetene, kreves det ikke samme beskyttelse fra staten som ved ordinære politiske ytringer (se side 409). Rasediskriminerende uttalelser anses å bare ha et svakt vern mot statlige inngrep. Men bruk av artikkel 17 anses som et klart unntak når det gjelder avgjørelser på dette området, og det vises til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ikke selv har brukt bestemmelsen for å akseptere inngrep i ytringsfriheten, men har knyttet sine vurderinger til artikkel 10 (se side 374). I saken Jersild mot Danmark, Serie A Nr 298 ( EMD=REF00000476 ), som jeg kommer tilbake til, har Menneskerettighetsdomstolen vist til de kommisjonsavgjørelser jeg har nevnt. Menneskerettighetsdomstolen har i flere avgjørelser fremhevet at ytringsfrihet er et av de helt fundamentale elementer i grunnlaget for et demokratisk samfunn. Det påpekes at denne frihet ikke bare omfatter rett til å fremsette utsagn som blir positivt mottatt eller som anses ufarlige, eventuelt ubetydelige, men også utsagn som virker støtende, sjokkerende eller som foruroliger. Det kan gjøres http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html 15.11.2005