Høyesterett - Kjennelse.
Side 8 av 14
innskrenkninger i ytringsfriheten, men for at dette skal kunne godtas, må inngrepet anses nødvendig i
et demokratisk samfunn. Det stilles strenge krav til begrunnelsen for en begrensning i
ytringsfriheten, og det kreves forholdsmessighet mellom inngrepet og formålet med dette. Unntak fra
ytringsfriheten må undergis en restriktiv fortolkning. Et sentralt element ved
nødvendighetsvurderingen er om det foreligger et påtrengende samfunnsmessig behov for inngrepet
- "pressing social need". Om dette kan jeg blant annet vise til
Side 1830
de såkalte "Spycatcher"- dommene, Serie A Nr 216, dommens punkt 60, og 217, dommens punkt 50
( EMD=REF00000290 ) og ( EMD=REF00000293 ).
Spørsmålet om mediers adgang til å referere rasediskriminerende utsagn er behandlet i
Jersildsaken. Saken har interesse, selv om saksforholdet er svært forskjellig fra vår sak.
Saken ( EMD=REF00000476 ) gjaldt en journalist, ansatt i Danmarks Radio, som hadde laget et
fjernsynsprogram om de såkalte "Grønnjakkene". Under innspillingen av programmet kom
representanter for disse med sterkt rasistiske uttalelser. Jersild redigerte opptaket slik at en del av
uttalelsene kom med i det programmet som ble sendt. Han ble dømt i Danmark for å ha medvirket til
spredning av de rasediskriminerende uttalelsene og klaget til Menneskerettighetskommisjonen under
henvisning til EMK artikkel 10. Saken ble brakt inn for domstolen der flertallet fant at det var skjedd
et brudd på bestemmelsen.
I dommen understrekes viktigheten av å bekjempe alle former for rasediskriminering. De hensyn
som lå bak vedtakelsen av konvensjonen mot rasediskriminering, måtte tillegges stor vekt ved
vurderingen av om domfellelsen i Danmark var "nødvendig", slik dette måtte forstås etter artikkel 10
nr 2. Etter domstolens oppfatning var dens forståelse av EMK artikkel 10 forenlig med Danmarks
forpliktelse etter rasediskrimineringskonvensjonen artikkel 4, dommens punkt 30.
Betydningen av pressens oppgave som "public watchdog" ble fremholdt i avgjørelsen. Straff for
et forhold som det saken gjaldt, ble ansett i sterk grad å hindre pressens bidrag til diskusjoner om
emner av offentlig interesse, og kunne bare brukes dersom særlig sterke grunner tilsa dette. Blant de
forhold som førte til at artikkel 10 ble ansett krenket, var at saken hadde som bakgrunn en aktuell
diskusjon om rasisme i Danmark, at journalisten ikke selv hadde fremsatt uttalelsene, at det gjaldt et
seriøst fjernsynsprogram, og at hensikten med programmet var en helt annen enn å reklamere for
rasisme. For øvrig nevner jeg at det ble ansett utvilsomt at "grønnjakkenes" ytringer ikke var vernet
av EMK artikkel 10. De var straffedømt i Danmark.
At avgjørelsen er avsagt under til dels skarp dissens fra 7 dommere, er verd å merke seg i en sak
som angikk medienes formidlingsoppgaver. Det må antas at en her sto overfor et grensetilfelle.
Også FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter oppstiller et krav om ytringsfrihet.
Under henvisning til at utøvelsen av denne rettighet medfører "særlige forpliktelser og et særlig
ansvar", angis at visse begrensninger kan fastsettes ved lov, når dette er nødvendig av hensyn blant
annet til respekten for andres rettigheter eller omdømme. Jeg viser til artikkel 19 nr 2. Jeg kan ikke
se at denne konvensjonen gir ytringsfriheten et annet eller sterkere vern enn EMK.
De menneskerettighetskonvensjoner jeg har omtalt, viser at hensynet til ytringsfriheten må
balanseres mot hensynet til vern mot rasediskriminering. Jeg finner det klart at disse konvensjonene
ikke kan medføre at straffeloven §135a skal tolkes slik at de aktuelle utsagn faller utenfor rammen
for bestemmelsen. Snarere ville det være slik at om straffeloven §135a måtte forstås slik at utsagnene
ikke ble rammet, ville dette samsvare dårlig med det reelle vern mot rasediskriminering
konvensjonene tar sikte på å gi. Det man imidlertid kan utlede av Jersildsaken, er at §135a annet ledd
om medvirkning må tolkes slik at
Side 1831
mediene må ha vid adgang til å omtale rasediskriminerende utsagn uten at dette rammes av
bestemmelsen.
Jeg går da over til å se på Grunnloven §100 - om straffeloven §135a tolket i lys av denne
bestemmelsen må føre til at de aktuelle utsagn ikke rammes av straffebestemmelsen.
Utsagnene er politiske ytringer avgitt som ledd i en politisk debatt om innvandrere og
innvandringsspørsmål. Ytringer i en slik debatt ligger i kjerneområdet for utsagn som skal nyte vern
http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftrens?/lex/avg/hrstr/rt1997-1821-00075b.html
15.11.2005